Vi bruker informasjonskapsler (cookies)
Vi bruker informasjonskapsler for at nettsidene våre skal fungere.
Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
To personer som ser på en skjerm

PROCARD

Trass i jamn nedgang i dødeligheit og betre behandlingsmetodar lever over 450 000 nordmenn med ein kronisk hjartesjukdom som har konsekvensar for både individ og samfunn. Pasientrapporterte data, og korleis pasientane erfarer å gjennomgå akutt og kritisk sjukdom, er eit viktig grunnlag for samval i behandlinga og har fått aukande aktualitet.

Bruk av pasientrapporterte data er i aukande grad inkludert i forskingsstudiar og blir kombinert med kliniske utkommemål. I forskinga til PROCARD er det pasienten sin stemme som løftast fram. Pasienterfaringar er derfor sentrale i forskinga. Målet er å fremje ei pasientsentrert pleie og behandling, kor pasienten aktivt kan delta i beslutningar om eiga helse. Dette er i tråd med politiske føringar relatert til brukarmedverknad i helsetenesta.

PROCARD er ei forskingsgruppe som vart formelt oppretta hausten 2009, og vert leia av professor Tone M. Norekvål.

Forskinga er knyttet til fylgjande hovedområder:

  1. Livskvalitet, eigenrapportert fysisk og psykisk helse, helsekompetanse, frailty (skrøpeligheit), søvn og delirium
  2. Pasientane si etterleving av livsstils- og behandlingsråd
  3. Tilfredsheit med bruk av, og samhandling mellom, helsetenestene
  4. Helsepersonells etterleving av lokale og internasjonale retningsliner

Vi undersøker korleis pasientane opplever behandling i både primær- og spesialisthelsetenesta, og årsakar til at behandlingsråd ikkje vert følgd. Fleirtalet av pasientar som vert diagnostisert med hjartesjukdom klarar ikkje å følge råda for å redusere alle dei kjente risikofaktorane ved hjartesjukdom. Vidare er det ein stor andel av pasientane som ikkje når behandlingsmål for fysisk aktivitet, røykeslutt, blodtrykksregulering eller kolesterolnivå. Årsakane til dette er mange og sammensette.

Vi nyttar både kvalitativ og kvantitativ metode, data fra nasjonale kvalitetsregistre og gjennomfører store nasjonale og internasjonale kohortstudier for å undersøke korleis pasientane erfarer å gjennomgå akutt og kritisk sjukdom, samt korleis dei lever med sin hjartesjukdom. Vi utfører òg kunnskapsoppsummeringar og validerer verktøy for innhenting av pasientrapporterte data. Dette dannar grunnlag for intervensjonsstudiar for å teste ut tiltak til bruk i pasientbehandlinga. Vidare arbeider vi for å betre ressursutnytting og samhandling, og evaluerer metodar for å redusere eit mogeleg gap mellom forsking og klinisk praksis. Ved å være tett på det kliniske fagfeltet sikrar vi at forskinga vår er rota i kliniske dagsaktuelle problemstillingar.

Årsmeldingar

Årsmelding 2017 (pdf)

Årsmelding 2016 (pdf)

Prosjekta i PROCARD

  • En eldre mann i treningstøy står med en mobil og en kvinne tøyer ut i bakgrunnen
    eHjerteRehab

    Hjarteavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus er i ferd med å ferdigstilla ei digital hjarterehabilitering (HR), eHjerteRehab.

  • Bilde av fire mennesker som står med hendene opp og logo for Becares
    BECARES

    Dette er ein studie der ein undersøker erfaringar og pasientrapporterte utkomme hjå pasientar med koronar hjartesjukdom som deltek i tidleg hjarterehabilitering.

  • Eldre mann med hvitt hår og skjegg ligger i en seng. Logo for Cardelir på bildet
    CARDELIR

    Studien er ein av dei første som undersøkte førekomst, utvikling og konsekvensar av delirium hjå pasientar over 80 år.

  • To sykepleiere ser på en skjerm. Logo for Concard på bildet
    CONCARD

    Studien omhandlar pasientforløp, samhandling og integrering av akuttbehandling og rehabilitering.

  • En eldre mann holder i en stokk, og en annen sin hånd ligger over hans. Logo for DelirPrevent
    DelirPrevent

    Studien har som mål å auke kunnskap, kompetanse og medvit hos helsepersonell om tilstanden delirium.

  • Et eldre par sitter på en plen med skog i bakgrunnen.
    Follow AVR - oppfølging av pasientar etter klaffekirurgi

    Om lag 2 av 100 personer over 75 år utviklar aortastenose, og førekomsten aukar med aukande alder. Behandlinga er innsetting av mekanisk eller biologisk hjarteklaff ved open hjartekirurgi (AVR) eller kateterbasert metode (TAVI).

Nyheiter frå PROCARD

  • Portrett av Irene Instenes
    3. januar 2025
    Helse hos dei eldste eldre etter avansert hjartebehandling - ny doktorgrad i PROCARD

    Irene Instenes disputerte 08.11.24 for Ph.D.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlinga «Physical, mental and social capacities and long-term outcomes in octogenarian and nonagenarian patients after percutaneous coronary intervention».

  • Kvinne holder foredrag for et publikum
    11. desember 2024
    Stor interesse for utvikling av nye tenester

    Eit stormøte om eHjerteRehab på Haukeland nyleg samla interesserte frå både inn- og utland. Totalt fekk over 100 deltakarar høyre om digital hjarterehabilitering og utvikling av nye tenester.

  • En person sitter på en stol og løfter hendene foran en skjerm
    29. november 2024
    Testing av livetrening i eHjerteRehab

    Hjerterehabilitering er sterkt tilrådd i internasjonale retningslinjer då det reduserer dødelegheit og reinnleggingar samt betrar helserelatert livskvalitet hjå pasientar med hjartesjukdom. Trass i desse positive effektane er deltaking på hjarterehabilitering nasjonalt så lågt som 14%. Gjennom forsknings- og innovasjonsprosjektet eHjerteRehab ønskjer vi å gjera noko med akkurat dette.

Sist oppdatert 22.11.2024