Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Schistosomiasis

Årsak og livssyklus

Parasittsykdom som skyldes blod-ikter (trematoder). Som andre trematoder er også schistosoma avhengig av et modningsstadie i spesifikke ferskvannssnegler. Sykdommen smitter ved at umodne ormer (cercariae) frigjort fra snegler penetrerer hud hos mennesker ved kontakt med ferskvann. Ormene modnes i portalblodet, og voksne hann- og hunnormer danner ormepar og ender etter ca 4-12 uker i venoler rundt tarm og urogenitalsystemet der de produserer egg. Egg som ikke utskilles i urin eller avføring, men blir værende i vevet forårsaker sykdom ved dannelse av betennelse og arrvev lokalt, eller ved å følge blodbanen og gi sykdom i lever, lunger, hjerne eller ryggmarg. Voksne ormer lever ofte rundt 5 år, men opptil 40 år er mulig. 

Diagram

Kristiansen et al. Tidsskrift for den norske legeforening 2021

Sykdom i tarm og lever skyldes hovedsakelig artene Schistosoma mansoni eller S. japonicum. Sykdom i urinveier og/eller genitalia skyldes vanligvis S. haematobium.

Mer sjeldne arter som kan infisere mennesker er S. mekongi, S. malayensis S. intercalatum og S guineensis.

Utbredelse

  1. mansoni finnes i Afrika sør for Sahara og i Latin-Amerika og Midtøsten. 
  2. haemabotium finnes i Afrika sør for Sahara, Midtøsten og Korsika (en hybrid; S. haematobium - S. bovis).
  3. japonicum finnes i Kina, Filippinene og Indonesia.

Symptomer og tegn

Hudkløe og utslett kan forekomme minutter etter ferskvannskontakten, såkalt svømmekløe. Dette kan også forekomme etter eksponering for cercariae av schistosomaarter som bare kan fullføre livssyklusen i fugler, og slike finnes også i noen norske ferskvann.

Akutt schistosomiasis (Katayama feber) kan sees ca 4-8 uker etter ferskvannseksponering og skyldes at ormer har blitt voksne og begynt å produsere egg. Symptomer er feber, urticaria, sykdomsfølelse, hodepine og magesmerter. Dette forekommer oftest hos ikke-immune, slik som reisende.

Smittede reisende har ellers vanligvis lite symptomer på grunn av liten mengde ormer og egg. Ved større ormebyrde, som oftest sees ved oppvekst i endemiske områder, kan det være symptomer som blod i urin, avføring eller sæd, magesmerter og diaré. Mer uspesifikke symptomer forekommer også som anemi, tretthet, forsinket utvikling og nedsatt vekst hos barn. Ved kraftige infeksjoner kan man etter flere år på grunn av betennelse og arrdannelse få nyresvikt og økt risiko for blærekreft ved urinveisaffeksjon. Affeksjon av kvinnelige kjønnsorganer (genital schistosomiasis) er neglisjert, og kan gi vaginal blødning, smerter ved samleie, nedsatt fruktbarhet og økt risiko for HIV-smitte. Egg som går med portalblodet til lever, kan gi periportal fibrose og portal hypertensjon med ascites og øsofagusvaricer. Egg som når lungearteriene gir pulmonal hypertensjon og høyresidig hjertesvikt.

I sjeldne tilfeller kan ormepar komme på avveie og havne i blodkar i hjerne eller ryggmarg og produsere egg som gir betennelse i sentralnervesystemet; nevroschistosomiasis. Symptomer kan være lammelser, kramper og ryggsmerter. Dette kan også sees hos personer med lav ormebyrde slik som reisende.

Utredning

Direkte påvisning ved mikroskopi og/eller PCR av urin og feces. PCR er mer sensitiv enn mikroskopi. Mikroskopi og PCR kan også gjøres på vevsbiopsier.

Antistoff-test er den mest sensitive metoden og gjøres ved referanselaboratoriet for parasittserologi ved UNN i Tromsø. Prøven bør tas minst 12 uker etter siste eksponering. Positiv antistofftest skiller ikke mellom aktuell og tidligere gjennomgått infeksjon.

En antigen-test kalt CAA påviser antigen fra levende ormer og er egnet til å skille tidligere gjennomgått fra aktiv infeksjon. Prøven utføres i Leiden, Nederland, og referanselaboratoriet i Tromsø videresender serum på forespørsel.

Noen vil kunne ha anemi, forhøyede eosinofile hvite blodceller, forhøyet IgE eller spor av blod i urinen på urin strimmel, men rutineblodprøver er ofte normale.

Behandling

Praziquantel 40–60 mg/kg fordelt på to doser, enten én dag eller to dager. Dose avhenger av symptomer og antatt ormebyrde. Hvis behandling er gitt mindre enn tre måneder etter eksponering, anbefales å gjenta kuren, da praziquantel bare har effekt på voksne ormer. Ved akutt schistosomiasis og nevroschistosomiasis gis prednisolon før praziquantel. Eventuell organskade følges opp av spesialist.

Forebygging

Unngå ferskvannseksponering som vassing, bading og rafting i områder der sykdommen finnes. Tidlig diagnose og adekvat behandling forebygger senkomplikasjoner. Praziquantel tatt like etter eksponering har ingen effekt.

Globalt bekjempes schistosomiasis med periodisk massebehandling med praziquantel samt ved arbeid for å forbedre sanitære forhold og tilgang på rent vann.

Forfattet av Trygve Kristiansen og Kristine Mørch, oppdatert Juni 2024

Sist oppdatert 26.06.2024