Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Giardia-infeksjon

 

GiaIntestine.jpg

Bakgrunn

Giardia duodenalis er en encellet parasitt, en protozo, som infiserer tynntarmen. Man smittes fra vann eller mat forurenset med Giardia cyster fra avføringen til smittede personer eller dyr. Cystene er hardføre og kan overleve lenge i omgivelsene. Disse cystene åpner seg i tynntarmen til trofozoitter, den aktive, svømmende formen som deler seg raskt og gir sykdom. Trofozoittene er ikke invasive, men dekker tynntarmsepitelet og kan forårsake diare’, elektrolyttforstyrrelser og malabsorpsjon. Coeliakilignende bilde med totteatrofi kan forekomme i noen tilfeller.

Utbredelse

Sykdommen finnes over hele verden, men er mest utbredt i områder med dårlige sanitære forhold. Giardia er relativt resistent mot klor og i industrialiserte land er den en viktig årsak til utbrudd relatert til drikkevann. Risiko for smitte er stor i utviklingsland der det er vanlig at barn blir smittet før de er ett år gamle.

Symptomer og tegn

Inkubasjonstiden er vanligvis ca en uke (2-20 dager). Graden av symptomer varierer, og man antar at ca halvparten av smittede er asymptomatiske.

Hyppig vanntynn diare’ uten blod, magesmerter, oppblåsthet og luftplager med karakteristisk vond lukt, kvalme, dårlig matlyst og vekttap er de vanligste symptomene ved akutt infeksjon. Noen får feber og oppkast. Giardiasis gir typisk mer langvarige symptomer enn gastroenteritt forårsaket av bakterier eller virus. Infeksjonen er ofte selvbegrensende etter 3-4 uker, men uten behandling kan den også være kronisk over flere år. Kronisk giardiasis er en differensialdiagnose til irritabel tarmsyndrom og bør utelukkes hos personer med langvarige mageplager. Som ved andre gastroenteritter, kan noen få irritabel tarm etter gjennomgått infeksjon, og langvarig utmattelse kan forekomme.

I utviklingsland der smitte er svært vanlig vil infeksjonen ofte være asymptomatisk, men små barn kan få malabsorpsjon og veksthemning.

Utredning

Avføring kan sendes på prøveglass uten tilsetning til mikroskopi eller PCR. Feces på transportmedium beregnet til dyrkning av patogene tarmbakterier kan også brukes for Giardia PCR etter DNA ekstraksjon. Til mikroskopi bør man levere inn tre prøver med 1-2 dagers mellomrom, mens for PCR gir èn prøve god nok sensitivitet. Det finnes også hurtigtester (antigentester) som kan være nyttig.

PCR vil fortsatt være positiv noen dager etter effektiv behandling, men ved kontroll etter ca en uke forventes PCR å være negativ. Blodprøver gir vanligvis lite informasjon, men kalium, B12 og folat kan være nyttig ved langvarig diare og evt malabsorbsjon. Serologi er usikker og ikke i bruk. Utredning med tanke på immunsvikt kan være indisert ved kronisk infeksjon.

Behandling

Metronidazol 400-500 mg x 3 i 5-7 dager er første valg. Resistens mot metronidazol er økende, spesielt fra Sør-Asia. Ved behandlingssvikt på metronidazol anbefales kombinasjonsbehandling med albendazol (Zentel® eller Eskazole®; uregistrert) 400 mg x 2 + metronidazol 400-500 mg x 2 i 7 dager. Taes sammen med litt fettrik mat som øker absorpsjonen av albendazol betydelig. Albendazol + metronidazol er effektivt hos ca 70% av de som ikke har effekt av metronidazol alene, men ved manglende effekt anbefales Quinacrine (Mepacrin®; uregistrert) 100 mg x 3 i 7 dager. Quinacrine er vanligvis effektivt men ofte tredjevalg pga. sjeldne men mulige nevropsykiatriske bivirkninger.

Det er ikke holdepunkt for fosterskadelig effekt av metronidazol hos mennesker, men på grunn av at det er påvist karsinogent i enkelte dyrearter anbefaler flere kilder kun forskrivning på streng indikasjon. Ved Giardia infeksjon under svangerskap eller ved amming, anbefales Paromomycin (Humatin® eller Gabbroral®; uregistrert) 500-750 mg x 3 daglig i 7 dager.

Forebygging

Parasitten sprer seg via fekal oral smittevei. Hygieniske tiltak er viktigst. Oppkok av vann til 100 grader vil drepe cystene. Vannrensing med UV-stråling er bedre enn klorering. I områder med dårlige sanitærforhold bør man unngå å drikke vann fra springen. Vaksine er ikke tilgjengelig.

 

Forfattet av Kristine Mørch og Kurt Hanevik, oppdatert September 2024

Sist oppdatert 21.08.2024