Ulike typer FODMAP

Under fordøyelsen må karbohydratene i kosten brytes ned til enkle sukkermolekyler før de kan absorberes i tynntarmen og nyttiggjøres av kroppen. Det som kjennetegner FODMAP-karbohydratene, er at de er små og absorberes dårlig og gjæres lett.

Karbohydrater som vanligvis ikke gir besvær:

• Glukose (druesukker) er ett enkelt sukkermolekyl som lett absorberes i tynntarmen. Tåles godt ved IBS. Finnes i frukt og bær.
• Sukrose (vanlig sukker). Fordøyes og absorberes lett, men inntaket bør begrenses av hensyn til den generelle helsen.
• Stivelse er lange kjeder av glukose. Disse brytes raskt ned og absorberes fullstendig i tynntarmen og er derfor uproblematisk ved IBS. Finnes i kornvarer, pasta, rotgrønnsaker og poteter.
• Kostfiber er langkjedede karbohydrater som ikke brytes ned i tynntarmen. Finnes i grove kornvarer, grønnsaker og frukt. Kostfiber er viktig for tarmfunksjonen og kan bidra til å gi avføringen riktig konsistens. Vi skiller mellom vannløselige og ikke-vannløselige fibertyper.
• Vannløselig fiber fra for eksempel havre, linfrø og psyllium fiber (FiberHusk, ViSiblin etc) er mest gunstig ved IBS.

FODMAP

Det er kun matvarer med karbohydrater som inneholder FODMAP. Rent kjøtt, fjærkre, fisk, egg og fett/olje inneholder ikke FODMAP.

Fruktose (fruktsukker) består av bare ett sukkermolekyl (monosakkarid). Fruktose finner du i frukt, bær, fruktjuice og honning, og finnes ofte sammen med glukose, som er et annet monosakkarid. Fruktose absorberes godt sammen med like store mengder glukose, men i mange matvarer er det mer fruktose enn glukose (fruktoseoverskudd). Det antas at 30-40 % av befolkningen (både friske og personer med IBS) har problemer med å ta opp fruktoseoverskudd, og dette kan gi økte mage- og tarmplager. Honning, mango, fiken og asparges er eksempler på matvarer med fruktoseoverskudd.

Laktose (melkesukker) finnes i melk og melkeprodukter. Laktose består av to sukkermolekyler (disakkarid). Under fordøyelsen spaltes de to sukkerenhetene fra hverandre ved hjelp av enzymet laktase som produseres i tarmslimhinnen. Mangel på enzymet fører til laktosemalabsorpsjon. Genetisk betinget laktasemangel er svært utbredt på verdensbasis, og forekommer ofte hos innvandrere, men er sjelden blant etnisk norske. Brunost og melk er eksempler på matvarer med mye laktose, mens laktosefrie melkeprodukter ikke inneholder laktose.

Sorbitol og andre søtstoff som ender på –ol, som mannitol, maltitol og xylitol, er polyoler (også kalt sukkeralkoholer). Disse tas ikke fullstendig opp i tynntarmen og større inntak kan forårsake diare og luftplager hos alle, også friske. Ved IBS kan også mindre inntak gi symptomer. Polyoler brukes ofte i sukkerfri tyggegummi, drops og pastiller, men finnes også blant annet i steinfrukter som avokado og plommer, samt sopp og blomkål.

Fruktaner er korte kjeder av fruktose og tilhører gruppen oligosakkarider. Fruktaner finnes blant annet i hvitløk, løk, hvete og rug. Galaktaner er også oligosakkarider og finnes i belgfrukter som blant annet bønner og linser. Disse stoffene brytes ikke ned i tynntarmen, og tas dårlig opp hos alle mennesker.

Gluten er et protein som finnes i kornsortene hvete (inkludert spelt, emmer og enkorn), rug og bygg, og tolereres som oftest godt av personer med IBS. Glutenfrie produkter inneholder likevel som oftest lite FODMAP fordi hvete, rug og bygg inneholder mye F​ODMAP og ikke brukes i glutenfrie produkter.

Oppdatert liste over innholdet av FODMAP i ulike matvarer finner du i informasjonsbrosjyrene våre.